Traditional food, baby!

Paa SCAT-kontoret jobber det to norske bortsett fra Aashild og meg, nemlig Anne Britt og David. I gaar hadde de ansvaret for aa fikse lunch til resten av staben, og Anne Britt som nylig hadde faatt besok fra Norge hadde sorget for et skikkelig norsk maaltid.

Meny:
- Sour cream-pouridge with cinemon, sugar and butter
- Salty meat
- Browncheese
- Blueberryjam
- "A little piece of Norway"

Selvsagt var det litt kaos hvordan dette skulle spises. Hva skulle kombineres? Hva var dessert?

Selv om vi forklarte saa godt vi kunne, ble det noen underlige kombinasjoner. Min favoritt er da James som hadde en skive brod med blaabaersyltetoy og brunost (so far, so good...)
Paa toppen av dette la han en skive maarepolse som ble dekket av et lite lag med rommegrot. Til slutt krydret han hele sulamitten med rikelige mengder kanel og toppet kunstverket med noen rosiner.
Etterpaa sa han til meg at maten fikk han til aa svette...

Ellers var inntrykket at vi nordmenn spiser veldig sot og tung mat. Mange skulle onske at det var mulighet for en liten blund.

Ikke overraskende var melkesjokoladen mest populaer.

I dag er det Aashild og min tur til aa vaere med paa det mest sorafrikanske som finnes, en braai. (grillfest)

Til slutt anbefaler jeg alle som har muligheten til aa sjekke ut Traditonal Food av Black Debbath.

PS: Nytt telefonnr: +27 794477018 - send meg gjerne en melding!

Fotball, trafikk og flytting

Heisann alle der hjemme!

Etter en langhelg paa YWCA-hjemmet kom vi i gaar endelig vekk fra den britsike stilen der. Vi motte SCAT-crewet (scatties) som gav oss en hjertelig mottakelse og vi har som sagt flyttet. Naa bor vi hos Anthea og hennes familie som bestaar av mannen Lester "the Handyman" og Joshua paa 1 1/2 aar.
De ble helt satt ut da de i gaar spurte hva jeg skulle ha i kaffen og jeg svarte "nothing, thanks" Ingen drikker kaffen svart her. Melk og tonnevis med sukker er en minst like viktig del av kaffekoppen.

Sakte men sikkert begynner jeg ogsaa aa venne meg til venstrekjoringa her, men det er fortsatt litt ekkelt aa se saa mange biler i motsatt kjorefelt og jeg blir fortsatt sliten i nakken av aa krysse gata. Selv om jeg naa i det miste ser til riktig side naar jeg skal krysse gaten, sier instinktet mitt meg at noe er riv ruskende galt.

Paa mandag var vi paa et flott arrangement.
De som saa ofte blir oversett og ignorert fikk der all oppmerksomhet paa en utelukkende positiv maate. Jeg snakker selvsagt om "Homeless World Cup"
Med en Gatsby (indisk fastfood) i haanden fikk vi med oss storkampen mellom Sor-Afrikas hjemlose mot Brasils gatebeboere.

Brasil vant med sifrene 6-5 etter aa ha levert en imponerdende sluttspurt.

Ellers staar alt bra til, jeg har ikke blitt ranet igjen og gleder meg til vi skal paa "field trip" til sondag.

Varme klemmer fra Aasmund.

Et steg mellom kontinenter

Welcome to Cape Town.
Be prepoared to be blown away.

Det var det som sto paa en stor bilboard rett utenfor flyplassen, og vi lurte paa hvor bokstavelig de mente "blown away"...

I gaar skulle vi utforske byen for forste gang. Vi begynte aa gaa fra YWCA (KFUK-hjemmet vi bor paa naa) og ned mot byen.
I starten var det som aa gaa en tur i en hvilken som helst sydeuropeisk by.
Luften var varm og behagelig og da vi gikk gjennom en park var det bare ekorn og duer aa se.
Plutselig kom vi til enden av parken, og alt snudde.

Luften var full av lyder og lukter. Vi var omgitt av afrikanske rytmer og sang. Mennesker dukket plutselig opp overalt. Mennesker i fargerike drakter. Det var gateselgere som solgte afrtikansk kunst, klaer, smykker og mat.
I lopet av femti meter hadde vi gaatt fra Eurpoa til Afrika, og jeg elsket deg.

Det var et herlig virvar av lyd og liv. Helt fantastisk deilig.


Men, som forrige post viser, ble slutten paa dagen en liten "festbrems"

Uansett.. Afrika er toppen saa langt!

Ranet

Det var forferdelig aa se paa.
De slo, de spente han i bakken, se sparket og de slo han i hodet med kolle.

Aasshild og jeg hadde bare gaatt bortover gata. Plutselig var det en person paa hver side av meg og sa "Give me your wallet. Give me your cell-phone" i en meget aggresiv tone.\
Noen hadde oppdaget hva som var i ferd med aa skje, og provde aa faa tak i de tre som ranet meg.
Etter en del kamp kom han som hadde tatt mobilen min seg unna. Han med lommeboka var ikke like heldig.

Det var forferdelig aa se mennesklig brutalitet i aksjon.
Jeg kan kjope meg ny mobil.
Jeg kan skaffe venners nummer igjen (eller faa nye venner)
Jeg kan takle timene paa politistasjon og papirarbeidet for aa faa forsikring.

Men jeg kommer aldri til aa glemme lyden eller synet av kolle mot skalle...

Da vi skulle ta taxi hjem, traff vi en av de som banket opp tyven.
Han spurte om vi var OK og sa "we beat him up for you" med samme selvfolgelighet som om han nettopp hadde baaret en koffert for oss...

Statusrapport

Statusrapport når det er 12 timer til flyet går:

• iPod funker ikke
• Mobil funker ikke
• Finner ikke gamle mobil som jeg kan ta med istedet
• Har ikke begynt å pakke
• Har ikke begynt å rydde rommet
• Sulten

Så nå sitter jeg her og prøver ut noen greier for at iPoden skal funke. Den gamle mobilen satser jeg på at bare dukker opp et sted (mens jeg rydder rommet) og pakkinga går vel mye av seg selv etter rutine - bare at jeg har aldri pakket for tre måneder før. Særlig ikke tre måneder i Afrika...

Vel, dette var vel det sparket i ræva jeg trengte å gi meg selv for å begynne...

Hamba Kahle, Norge!

Utrykket er Xhosa og betyr "hadet Norge"

Nå er det 40 timer til flyet tar av fra Gardermoen retning Cape Town via Amsterdam.
Det er langt... Når vi passerer ekvator er vi ikke halvveis engang...

Jeg forlater altså høsten her hjemme til fordel for vår og sommer i Sør-Afrika.
Men, hva skal jeg egentlig i Sør-Afrika, tenker du kanskje?

Jeg er i år med i et program som heter Communication for Change (CfC) i regi av Kirkens Nødhjelp og KFUM/KFUK. Med i dette programmet er også 15 andre (tretten jenter og tre gutter totalt)
I løpet av seks uker har vi i CfC forberedt oss på å reise. Vi har vært gjennom et titalls kurs, enda flere informasjonsmøter, en "team-tur" i Nordmarka og vi har attpåtil hatt en uke med Global Forståelse I (deltidsstudium) på HiO - med andre ord, nok å gjøre.
Alt dette har vært en del av forberedelsen til utreisen.

Så tilbake til spørsmålet: Hva skal jeg i Sør-Afrika?
Det er en del av programmet.
Jeg blir sendt til en av Kirkens Nødhjelps partnere i Sør-Afrika, SCAT, for å se på prosjektene de driver, møte mennesker og oppleve kulturen.
Mer konkret har vi nesten ikke fått vite, men det kan oppsummeres med å si at vi skal "se på bistand i praksis"

Når vi kommer tilbake til jul skal vi reise rundt på en informasjonsturne i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon og dele erfaringer til konfirmanter, ungdomsskoler, vidregående, folkehøyskoleelever og andre som måtte finne interesse av det.

Samtidig har jeg tenkt til å oppdatere her så ofte jeg klarer. Jeg vet ikke om det blir en gang i måneden eller en gang i uka (eller mer), men jeg skal iallefall prøve slik at familie, venner og andre skal få vite hva jeg driver med. Samtidig blir nok dette en veldig nyttig ventil for meg.


Nå er det altså 39 timer og 49 minutter igjen til jeg reiser.