Staytlerville: My hips don't lie

...eller for å si det mer korrekt; my hips don’t move.

Vi satt på Rockeys tavern dagen etter loveLife-games* hvor vi ble dratt opp på scenen for å danse. Vi kom i snakk om dansinga mi og hva som gjorde den så særegen. Åshild mente hun hadde løsninga. “æ ha annaljysert dæ” begynte hun (som hun ofte begynner) “og æ trur det er fordi du ikke beveger hoftene når du danser. Overkroppen og beina beveger seg, ja, men hofta står på stedet hvil.”
Dansenummeret ble jeg senere og til stadighet stadig konfrontert med av Steytlervilles barn og unge.

Staytlerville er et lite sted.
Vi gikk av bussen midt ute i ingenmannsland, så tok en bil oss en time lenger vekk fra alt som kan kalles sivilisasjon, så var vi der. Staylterville.
Området var helt flatt og gatene var rette. De fleste husene var RDP-hus (statsbetalte hus – Residential Development Project) noe som betyr at alle husene var helt like og lå i klynger med nøyaktig like stor avstand mellom hvert hus.
Det er ikke mange fritidstilbud til de omtrent 7000 innbyggerne som bor der, noe som resulterer i godt besøkte taverns og andre steder der alkohol var å oppdrive. De fleste unge vi snakket med var også Ganske ivrige på å komme seg vekk fra stedet. (Steytlerville likner med andre ord på en vanlig norsk småby…)

På tross av dette hadde vi stort sett noe å gjøre, mye takket være Marco som var CFCer fra Sør i fjor. Han viste oss det som var verdt og se og introduserte oss til de det var verdt å treffe og alt i alt hadde vi det veldig moro i Staytlerville.

*loveLife er en organisasjon som driver med opplæring og holdningskampanjer rundt HIV/Aids blant unge. De er veeeeeldig opptatt av og være hippe og kule og deler gjerne ut capser, t-skjorter, vannflasker og andre effekter.