Pampierstadt
Tolv timer buss fra Cape Town ligger Kimberly, en time bil fra Kimberly ligger Pampierstadt. Det er hvor vi var i en uke.
På forhånd ble vi fortalt at her snakket de afrikaans, men det var selvsagt bare halve sannheten. De fleste snakket tswana (enda et av de 11 språkene landet har å tilby) og vi fikk selvsagt tswana-navn. Jeg går nå også under navnet Tumelo (betyr faith) og Åshild ble kalt Naledy (betyr star).
At “tumela” er hei på tswana førte til at jeg følte meg som en kjendis, og også i kirka virket det som de snakket mye om meg…
Programmet var veldig bra. Den ene dagen var vi æresgjester på et show med tswana-dans og drama utført av diverse lokale ungdomsgrupper. En annen dag var det et ungdomsmøte og vi ble bortimot presentert som eksperter som gjerne kunne spørres om råd. Så etter å ha hengt så mye med ungdom, var det på tide å henge med “Age in Action”, en gruppe pensjonister som hver dag jobbet bortimot fra seks til seks med å lage mat til vanskligstilte (foreldreløse, HIV-rammede, handicappede o.l.) og vi fikk lov til å hjelpe til.
På kveldene var det ofte den samme regla der vi bodde:
Hjem fra jobb, ta noe å drikke. Begynne å lage mat mens man har noe å drikke. Spise mat, så sitte å drikke litt.
Bare for å presisere til slutt, med drikke mener jeg drikke alkohol.
Det var aldri snakk om store mengder som i Norge hvor drikking stort sett betyr fyll, men det var litt hver dag (bortsett fra torsdagen), og mange bekker små…
Jeg har aldri takket nei til så mye alkohol, og allikevel drakk jeg en god del mer en på en gjennomsnittlig uke. (ta det med ro moder’n, jeg ble ikke full en eneste dag)
Jepp, det er ikke til å skyve under en pianokrakk at alkoholproblemene er mange i Pampierstadt…
Men sett under ett var det en veldig bra uke. Jeg hadde noen veldig givende besøk på prosjekter og sosialt sett var det også veldig bra, så det var trist å sette seg på bussen i går kveld. Det blir nok lenge til jeg setter min fot i en afrikansk landsby igjen.
Til slutt et lite sitat:”I’m going to take a picture of white people…” *knips* “…and I’m going to delete it!”
På forhånd ble vi fortalt at her snakket de afrikaans, men det var selvsagt bare halve sannheten. De fleste snakket tswana (enda et av de 11 språkene landet har å tilby) og vi fikk selvsagt tswana-navn. Jeg går nå også under navnet Tumelo (betyr faith) og Åshild ble kalt Naledy (betyr star).
At “tumela” er hei på tswana førte til at jeg følte meg som en kjendis, og også i kirka virket det som de snakket mye om meg…
Programmet var veldig bra. Den ene dagen var vi æresgjester på et show med tswana-dans og drama utført av diverse lokale ungdomsgrupper. En annen dag var det et ungdomsmøte og vi ble bortimot presentert som eksperter som gjerne kunne spørres om råd. Så etter å ha hengt så mye med ungdom, var det på tide å henge med “Age in Action”, en gruppe pensjonister som hver dag jobbet bortimot fra seks til seks med å lage mat til vanskligstilte (foreldreløse, HIV-rammede, handicappede o.l.) og vi fikk lov til å hjelpe til.
På kveldene var det ofte den samme regla der vi bodde:
Hjem fra jobb, ta noe å drikke. Begynne å lage mat mens man har noe å drikke. Spise mat, så sitte å drikke litt.
Bare for å presisere til slutt, med drikke mener jeg drikke alkohol.
Det var aldri snakk om store mengder som i Norge hvor drikking stort sett betyr fyll, men det var litt hver dag (bortsett fra torsdagen), og mange bekker små…
Jeg har aldri takket nei til så mye alkohol, og allikevel drakk jeg en god del mer en på en gjennomsnittlig uke. (ta det med ro moder’n, jeg ble ikke full en eneste dag)
Jepp, det er ikke til å skyve under en pianokrakk at alkoholproblemene er mange i Pampierstadt…
Men sett under ett var det en veldig bra uke. Jeg hadde noen veldig givende besøk på prosjekter og sosialt sett var det også veldig bra, så det var trist å sette seg på bussen i går kveld. Det blir nok lenge til jeg setter min fot i en afrikansk landsby igjen.
Til slutt et lite sitat:”I’m going to take a picture of white people…” *knips* “…and I’m going to delete it!”
det var det - Åsmund klokka 10:50 a.m.
3 Kommentarer:
tumelo tumela. har lest mailen jeg sendte til deg og ser at du har rett. den presiserte unødvendig mange ganger at det var snakk om afrika, og som du sier forsterker innholdet i mailen denne usanne myten om at det egentlige vidundelige kontinentet afrika bare handler om vold, nød og elendighet. Jeg som selv opplevde å bli aldelse forelsket i mozambique(og tildels sør afrika) vet jo at det er langt, langt fra sannheten. Uten å prøve å forsvare hadlingen min for mye, må jeg bare få presisere at det var innholdet i mailen som burde bekjempes-uavhengig hvilket land slike grusomheter skjer i..Er viktig å ikke dekke over eller prøve å bortforklare slike hendelser- uansett grunn.
Sånn..Virker som du har det så konge der nede(bortsett fra provoserende mailer fra hjemlandet ;)). Skuller gjerne vært i din bås. Gled deg videre blandt de hjertelige menneskene, alkohol og det fantastiske landet.
hongbonga for deg, høvding åssy!
Stor klem fra signe som for øyeblikket er i trondhjæm shø
stilige bilder :)
Hei Tumelo ... eller hva vi skal kalle deg når du kommer hjem! Tydelig at det snart er på tide med litt moderlig oppstramming...søt, rød, klissete julebrus blir nok topp tenker jeg!
Ellers: den store marsipanlagedagen er i morgen - vi kommer til å savne dine kreative figurer!
Legg inn en kommentar
<< Home