Halleluja! Vi skal til Ceres!

Vi var i kirka i går, en meget spesiell opplevelse.
For som den sindige frikirkegutten jeg er, ble en township-baptist-menighet ikke akkurat hva jeg forbinder med en gudstjeneste.
I frikirka kan slår vi på stortromma (bokstavelig talt) hvis det er med et trommesett i lovsangen og lovsangen kan kalles entustiastisk hvis to-tre personer drister seg til å stå og kanskje til og med lfte en arm eller to heves – ja da er det et mirakel.
I Langa Baphtist Church var ganske annerledes. Halleluja-faktoren var høy og taket kan ikke ha vært langt unna å falle av under sangen. Det var ikke snakk om at noen sto, det gjorde alle. Det var også mer sansing der enn på et diskotek.
Predikanten var en ivrig fyr fra Zambia og med seg hadde han en enda mer engasjert fyr som oversatte til xhosa. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg ikke trodd det var ”det glade budskap” han evangiliserte, for makan til aggresivt tonefall, stemme og kroppsholdning har jeg ikke sett.

Etter gudstjenesten var over (etter ca fire timer) dro vi ut til Cape Point. Dette er ikke det samme som Kapp Det Gode Håp, det er heller ikke sydspissen på Afrika, men det er det alle forbinder med de to overnevnte.
Antageligvis kommer jeg aldri til å være så langt sør noensinne igjen.

Planer fremover:
Om tre timer setter vi oss på bussen til Ceres. Ceres er et fruktdistrikt ca to timer fra Cape Town. Vi vet ingenting om programmet, men de vi skal være hos holder visst på ganske mye med dans og drama og jobber en del med HIV/aids (men det gjør jo de fleste NGOs (Non Govermental Organisation) i Sør-Afrika...)
Ellers har vi fått vite at vi kommer til å spise mye frisk frukt og drikke mye god juice. Det blir jo bonus.

Ellers får dere kose dere med høsten der hjemme!