Siste post

Jaja, så var jeg tilbake i fedrelandet. Ribben er vel fordøyd for første gang, jeg har vent meg til å ta på meg skjerf og jakke og jeg innser at Norge har ikke forandret seg mye mens jeg var borte.

Første dagen jeg våknet så jeg ut og så skyer. "Hmm... jeg må ha fått rom med utsikt til Table Mountain" tenkte jeg, før jeg innså at det var noe kjent med sengetøyet. Jeg er vel fortsatt i det stadiet at jeg er glad og fornøyd med å være tilbake i Norge og treffe venner, familie og kjæresten. Savnet etter Sør-Afrika kommer nok sakte men sikkert.
Jeg merket for eksempel at jeg ble glad da jeg så en Sør-Affrikansk 5 cent-mynt.

Men, jeg er altså tilbake etter tre flotte, lærerike og spennende måneder. Denne bloggen er derfor historie - iallefall frem til neste gang jeg drar til regnbuenasjonen.

Takk for følget, det har vært hyggelig med kommentarer i bloggen, og kommentarer muntlig i ettertid.
Nå er det på tide å bytte jaktmarker, og jeg drar tilbake til gamlebloggen Bad Bunny.

Fred ut!

"Mama, I'm coming home"

Det sang Ozzy Osborne en gang da dinosaur-rocken var hippere enn julebrus er i desember, og det samme sier Åssi Solberg na.
Jepp, det er to dager igjen av mitt besok til landet lengst sor i Afrika (jeg synes jeg horte noe trekke et lettelsens sukk der hjemme na...)

Jeg gleder meg til a komme hjem. Jeg gleder meg til at folk snakker norsk, jeg gleder meg til a treffe alle sammen, jeg gleder meg til a ha et nettverk, jeg gleder meg til a ikke leve i en sekk, jeg gleder meg til a kunne forsyne meg selv nar det er mat, jeg gleder meg til a leve et vanlig, nogenlunde rutinemessig liv, jeg gleder meg til norsk grovbrod og melk, jeg gleder meg til a ha mitt eget rom, jeg gleder meg til a kunne ga rundt og vite hvor jeg er, jeg gleder meg til ikke a vere avhengig av andre og a kunne velge selv hva jeg vil gjore.
Mye jeg gleder meg til, med andre ord...

Veldig rart, jeg gleder meg til a komme hjem, men jeg gruer meg til a dra.
At jeg skal tilbake hit er nok allerede et faktum. Nar, hvorfor og hvor lenge vil andre faktorer avgjore.

Jeg vet mange kommer til a sporre "hvordan har du hatt det", sannheten er at det er umulig a svare pa enda. Jeg har ikke fatt tid til a sette det hele i perspektiv, og jeg tviler pa at jeg vil kunne svare fornuftig pa det for godt inn i 2007.

Gleder meg til a se dere, folkens. Flyet lander kl 14.05.

Senger

Her følger lista over steder jeg har sovet i Sør-Afrika:

• Rom 3, YWCA
• Anthea (SCAT-ansatt)
• Alt for kort sofa etter fest
• Bussen til Qongqotha
• Rommet til Bandile i Qongqotha
• Bussen hjem fra Qongqotha
• Rom 1, YWCA
• Rom 1, YWCA (det var to senger på rommet, måtte teste begge)
• Zandile (SCAT-ansatt)
• Hos Rooys i Ceres
• Rommet til Liggo i Ceres
• Rommet til Adi i Ceres
• Hos Marqueen i Ceres
• Rom 14 YMCA
• Amiena (SCAT-ansatt)
• Sofa hos Joanne (SCAT-sjef)
• Bussem til Staytlerville
• Hos Noni i Staytlerville
• Bussen hjem fra Steytlerville
• På kollektivet til kjæresten til Anne-Britt (SCAT-ansatt)
• I telt i Cedarberg på klatretur
• På rom med Åshild hos Funeka (SCAT-ansatt)
• Bussen til Kimberly
• Hos Lasky i Pampierstadt
• Bussen hjem fra Kimberly
• Rom 4 YWCA

Totalt 26 forskjellige steder på 90 dager.
Snitt 3.46 netter pr. sovested.

Julestemning?

Vi sender bare en liten hilsen til alle som er på jobb, leser til eksamen eller
har juleferie i det vi har hørt er et kaldt og vått Norge!

Pampierstadt

Tolv timer buss fra Cape Town ligger Kimberly, en time bil fra Kimberly ligger Pampierstadt. Det er hvor vi var i en uke.

På forhånd ble vi fortalt at her snakket de afrikaans, men det var selvsagt bare halve sannheten. De fleste snakket tswana (enda et av de 11 språkene landet har å tilby) og vi fikk selvsagt tswana-navn. Jeg går nå også under navnet Tumelo (betyr faith) og Åshild ble kalt Naledy (betyr star).
At “tumela” er hei på tswana førte til at jeg følte meg som en kjendis, og også i kirka virket det som de snakket mye om meg…

Programmet var veldig bra. Den ene dagen var vi æresgjester på et show med tswana-dans og drama utført av diverse lokale ungdomsgrupper. En annen dag var det et ungdomsmøte og vi ble bortimot presentert som eksperter som gjerne kunne spørres om råd. Så etter å ha hengt så mye med ungdom, var det på tide å henge med “Age in Action”, en gruppe pensjonister som hver dag jobbet bortimot fra seks til seks med å lage mat til vanskligstilte (foreldreløse, HIV-rammede, handicappede o.l.) og vi fikk lov til å hjelpe til.

På kveldene var det ofte den samme regla der vi bodde:
Hjem fra jobb, ta noe å drikke. Begynne å lage mat mens man har noe å drikke. Spise mat, så sitte å drikke litt.
Bare for å presisere til slutt, med drikke mener jeg drikke alkohol.

Det var aldri snakk om store mengder som i Norge hvor drikking stort sett betyr fyll, men det var litt hver dag (bortsett fra torsdagen), og mange bekker små…
Jeg har aldri takket nei til så mye alkohol, og allikevel drakk jeg en god del mer en på en gjennomsnittlig uke. (ta det med ro moder’n, jeg ble ikke full en eneste dag)

Jepp, det er ikke til å skyve under en pianokrakk at alkoholproblemene er mange i Pampierstadt…

Men sett under ett var det en veldig bra uke. Jeg hadde noen veldig givende besøk på prosjekter og sosialt sett var det også veldig bra, så det var trist å sette seg på bussen i går kveld. Det blir nok lenge til jeg setter min fot i en afrikansk landsby igjen.

Til slutt et lite sitat:”I’m going to take a picture of white people…” *knips* “…and I’m going to delete it!”

Om dasser og å sove naken

Jepp, da har jeg akkurat vært på do.
Hvorfor nevner jeg dette? Jo, fordi den siste uka har dobesøk vært noe mer anstrengende enn vanlig. Mens jeg nå nettopp kunne sitte ned å slappe av mens naturen gikk sin gang, måtte jeg i Pampierstadt (der vi nettopp var) anstrenge flere muskler enn bare pressemusklene når jeg skulle “gjøre mitt fornødene”
Utedassen hos Lasky (han jeg bodde hos) var forsåvidt helt grei, vanlig dass – bortsett fra at den var noe mer uhygenisk enn en Hibas (bærbar do) etter en måneds speiderleir.

Jaja, godt med litt lårtrening (blir ikke så mye trening ellers, så…)

Som sagt, vi er tilbake i Cape Town, og her skal vi nå bli helt til vi drar. Vi skal bo en uke på “The Y” og selv om vi har uttalt oss kritiske til stedet før, skal det bli deilig å ikke bo hos en vertsfamilie. Det er ganske stressende. Selv om vi nå veldig lett finner oss til rette og terskelen for å snoke i kjøleskapet blir mindre og mindre, er man fortsatt gjester.
Jeg ser frem til å tømme sekken utover gulvet og rote så mye jeg vil, mens Åshild gleder seg visstnok til å sove naken.

Rart å komme tilbake fra siste field trip… blir nok lenge til vi setter fot i en liten, afrikansk landsby igjen…

World AIDS-day

I dag er det verdens AIDS-dag, her er det noen linker verdt å ta en titt på:

• Blodig alvor
• Changemakers kampanje
• Sløyferaid